NRK publiserte 5. august en sak om utviklingen i jord- og flomskred, og forsikringsskader fra skred i forbindelse med farevarsler som senere ført til ekstremværet «Hans». Saken ble også en hovedsak i Dagsrevyen samme dag.

I Dagsrevyen konkluderer NRK om at årsaken til økt antall forsikringsskadene etter skred skal ha vært «hyppigere og kraftigere styrtregn».

Som grunnlag for påstanden viser NRK til meteorolog Helga Therese Tilley Tajet fra Meteorologisk institutt, som viser til utviklingen i timesnedbør i Oslo (og et 20-tall andre målestasjoner) siden 1970-tallet.

Værstat har tidligere kritisert NRK for villedende opplysninger om sammenhengen mellom forsikringsskader fra skred og antall skred. 29. juli 2020 korrigerte NRK en artikkel om et skred i Jølster, der de fjernet en påstand om at skadestatistikken viser økt antall skred.

NRK viser også til skredstatistikk fra NVE, og utvikling i jord- og flomskred.

NRK påstår følgende om utviklingen:

Denne kurven viser utviklingen i antall jord- og flomskred i Norge siden 1900.

Etter 2010 har det i snitt vært 14 ganger flere årlige skred enn på 80-tallet.

NVE siteres på at de tar forbehold om hvor stor økningen er, og viser til at «noe er økt registrering». Likevel konkluderer NVE at de «mener klimaendringene har slått til», og sier følgende:

Alle rapporter har sagt at økt skredaktivitet vil være en konsekvens av klimaendringene.

Varmere klima fører til at lufta holder mer vann. Det kan slippe mer vann på kort tid. Det er en av hovedårsakene til at det går jord- og flomskred.

Bli medlem i Værstats nyhetsbrev og få med deg når Værstat publiserer nye saker.

Skredstatistikken gir viktige opplysninger som NRK utelater

Værstat var interessert i dataen som NRK publiserte, og ba om å få dette tilsendt da dataen ikke er tilgjengelig i nettsaken. NRK nektet å utlevere dataen, og viste til NVE.

NVE sendte datagrunnlaget til Værstat etter forespørsel, og hele datasettet er nå tilgjengeliggjort på verstat.no. Les sak publisert 16. oktober.

Gjennomgang av datagrunnlaget viser forhold som stiller statistikken i et annet lys enn det NRK valgte å formidle.

Statistikken viser alle skred som er registrert i NVE sin statistikk. De blå verdiene, nedbørsrelaterte skred, er statistikken som NRK valgte å formidle.

Det interessante her er at skred om ikke knyttes til nedbør (vist i oransje) har hatt tilsvarende dramatiske utvikling som nedbørsrelaterte skred.

Værstat har også tatt en kikk på den sesongvise utviklingen, da styrtregn forekommer hovedsakelig når det er varmt og sommer. Premisset som gis i NRK-artikkelen er at økte temperaturer gir økte styrtregn, som igjen fører til økt antall skred.

Sort linje viser utviklingen i sommermånedene. Vi ser at sommermånedene ikke skiller seg ut når vi filterer på nedbørsrelaterte skred.

Det ser derfor ikke ut til at NVE ikke har dekning i statistikken for påstandene om at styrtregn er årsak til økt antall registreringer av nedbørsrelaterte skred.

NRK ikke fornøyd med første svar fra NVE

Værstat har bedt om innsyn i kommunikasjonen mellom NVE og NRK for å forstå hvorfor NVE har fremmet påstander de ikke har dekning for.

NVE har sendt mailkommunikasjonen med NRK sin journalist fra 31. juli til 2. august, lenket her: innsyn NRK-NVE.

Fra kommunikasjonen kan vi lese at NVE sendte over forspurt statistikk over jord- og flomskred, men kom med et tydelig forbehold om at man ikke kan konkludere om at økningen i registreringer reflekterer en reell økning i antall skred. NVE peker på at fokuset rundt å registrere slike hendelser har økt betraktlig de senere år.

Verdt å merke seg at man kan ikke i uten videre kan si at disse tallene reflekterer en reel utvikling av antall skredhendelser siden fokuset rundt å registrere slike hendelser har økt betraktelig de siste årene. Men man kan kanskje se at andelen vannutløste skred har gått opp i sammenligning med andre skredtyper.

NRK sin journalist ser ikke ut til å ha vært fornøyd med svaret, og sendte over skadestatistikken og ønsket at NVE kommenterte eventuelle årsakssammenhenger til «endringene i antall skred og skader» (dette etter at NVE presiserte at man ikke kunne si at tallene reflekterer en reell utvikling i antall).

Svarene på disse spørsmålene ble gjort muntlig, og vi kan kun se NRK sine utdrag fra de muntlige svarene i reportasjen.

Her gjør NVE konklusjoner om utviklingen i skred som NVE hadde gjort klart forbehold om at man ikke kunne gjøre i første skriftlige svar.

Om effekten fra økt fokus på registering, så gikk NVE fra å forklare skriftlig i første svar at fokuset er økt betraktelig, til «noe økt registrering» i muntlig svar gjengitt i reportasjen.

I nettsaken så gjengir NRK NVE på følgende måte, hvor det konkluderes at det «er uansett en økning i antall skred»:

NVE: Klimaendringene har skylda

Fra 2010 til 2020 ble det i gjennomsnitt registrert 14 ganger flere årlige jord- og flomskred enn på 80-tallet. Det viser tallene til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

De mener en del av økningen også kan skyldes bedre registrering av skred.

– Vegvesenet står for de fleste av registreringene og de har registrert bedre, men det er uansett en økning i antall skred, sier fungerende seksjonsleder Odd Are Jensen i NVE.

Han mener uansett at den økningen man ser nå skyldes klimaendringene.

Andre viktige forhold som er utelatt

Det er to andre viktige forhold som ikke belyses av NRK. Først er det viktig å forstå at timesnedbør er relativt ny statistikk, og at vi har lite statistikk før 1960-tallet.

Forskning som har undersøkt utviklingen i styrtregn har derfor sett bort fra nedbørsutviklingen før 1960-tallet. Ser vi på nedbørstatistikk før dette, ser vi at sommernedbørsnivået lå relativt lavt på 1970-tallet. Det vil si at økningen vi har sett siden 1970-tallet er delvis vært økning mot nivået før 1970-tallet.

Les mer om dette i verstat.no: Mangelfull forskning om styrtregn – Værstat (verstat.no)

Et annet viktig forhold er konsekvensene ved mangelfullt vedlikehold av infrastruktur og økt urbanisering i Norge. Utdrag fra rapport utgitt av NVE i 2016:

«Samfunnet har et betydelig etterslep i vedlikeholdet av infrastruktur. I den grad etterslepet knytter seg til manglende drenering og flomhåndtering vil infrastrukturen være spesielt utsatt ved økt nedbør. Etterslepet forsterker skadeomfanget; veger og jernbane som i utgangspunktet skulle tålt vannpåkjenningene, svikter dersom de blir utsatt for intens nedbør. Mange steder er dreneringen underdimensjonert og til dels feilplassert med hensyn til å ta imot flomtopper. Urbanisering har forsterket problemene med avrenning ytterligere. Det er kostbart å gjøre nødvendige avbøtende tilpasninger, men kostnadene med ikke å gjennomføre nødvendige tilpasningstiltak vil i mange tilfeller være større.»

Tilsvar fra NRK

Fagredaktør Marius Tetlie, NRK Nyhetsdivisjonen, har svart følgende på Værstat sine spørsmål:

NRKs sak handlet om at antall registrerte skred har økt, ifølge NVEs skreddatabase. Saken nevner blant annet at praksisen med å registrere skred har endret seg. Vi kjenner oss ikke igjen i påstanden om mangelfull rapportering. Kildene i saken peker på at flere skred henger sammen med økt nedbør, og de viser til tallmateriale som er en del av vår sak.

Vi skal være åpne om vårt journalistiske arbeid. På spørsmål fra deg har vår reporter forklart hvordan vi har brukt dataene.

Vi har ikke en praksis for å publisere rådata i denne typen saker, hovedsaklig fordi vi tror materialet er så lite tilgjengelig for NRKs publikum at det dermed har begrenset verdi. Vi er åpne om hvor tallene er hentet fra, og vi har vurdert at tallmaterielate er relevant for saken.

Værstat sin vurdering

Værstat mener denne saken viser en urovekkende trekk ved NRK sin journalistikk. Her har man holdt tilbake vesentlig informasjon som ble gitt fra NVE i første skriftlige svar.

I denne saken ser det ut som NRK har forsøkt å overtale NVE til å komme med uttalelser om utviklingen i skredhendelser, som ikke kan underbygges i statistikken til NVE og som står i strid med første skriftlige svaret.

NRK tilgjengeliggjorde ikke statistikken, og nektet å utlevere denne ved forespørsel. Statistikken viste forhold som NRK burde ha sjekket før publisering – at ikke-nedbørsrelaterte skred hadde tilnærmet tilsvarende utvikling som nedbørsrelaterte skred og at statistikken ikke viser en spesiell økning i skred om sommeren når styrtregn forekommer.

I saken så konkluderte NRK at årsaken til økte skredskader er «hyppigere og kraftigere styrtregn». NRK omtaler ikke en rapport publisert av NVE i 2016 som peker på betydelig etterslep i vedlikehold av infrastruktur som øker skadeomfanget fra skred, og at infrastruktur som skulle ha tålt vannmengdene ikke tåler det som følge av mangelfullt vedlikehold, og økt urbanisering i skredutsatte strøk.

Forholdene er spesielt graverende når NRK etter reportasjen brukte de feilaktige og mangelfulle opplysningene til å knytte økte skredregisteringer til et politisk spørsmål om å kutte utslipp i et intervju med daværende klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

---

Støtte Værstat?

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?

• Følg Værstat på Twitter eller meld deg på nyhetsbrev (Substack) for å bli minnet på når Værstat er ute med nytt innhold! Værstat er også på Facebook.

• Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94, eller les om muligheter for regelmessige bidrag.

Illustrasjonsbilde: 168693626 © Dan Rențea | Dreamstime.com