Værstat har publisert flere artikler som dokumenterer misvisende fremstilling av og feilaktig informasjon fra statlige organer, statsfinansiert presse og statsfinansierte forskningsorganisasjoner.
Her er et utvalg av artikler:
Spekulativ artikkel om Svalbard fra NRK. Er det hold i bekymringene?
Mangelfull forskning om styrtregn
Kan vi stole på det politiske klimabyråkratiet?
Norsk Polarinstitutt tillater feilaktig informasjon om Svalbard – politisering av instituttet?
Værstat har etter disse sakene reflektert over den tilsynelatende mangelfulle etterretteligheten i sentrale saker som omhandler værstatistikk. En rød tråd synes å være at finansieringen til organene er politisk kontrollert.
I forbindelse med Eisenhower sin avskjedstale 17. januar 1961 gjorde presidenten noen viktige observasjoner av utviklingen i samfunnet. Eisenhower så hvordan industrien rundt det militære fikk stor innflytelse etter 2. verdenskrig, og trakk paralleller til forskning.
Værstat har oversatt advarselen da jeg mener talen belyser problemstillingen godt.
Eisenhowers advarsel om politisering av forskning
“Beslektet med, og til stor grad ansvarlig for de store endringene i den militærindustrielle stillingen, har vært den teknologiske revolusjonen gjennom de siste tiårene.
I denne revolusjonen har forskning blitt sentral. Forskningen har også blitt mer formalisert, kompleks, og kostbar. En jevnt økende andel er gjennomført for, av, eller styrt med føringer fra, den føderale regjeringen.
I dag har den ensomme oppfinner, som flikket i egen regi, blitt overskygget av innsatsstyrker av vitenskapsmenn i laboratorier og testfelter. På samme måte har de frie universitetene, som historisk sett var kildens utspring til frie ideer og vitenskapelige oppdagelser, opplevet en revolusjon i hvordan forskning er gjennomført. Delvis grunnet de enorme kostnadene involvert, har statlige kontrakter blitt så og si en substitutt for intellektuell nysgjerrighet. For hver gammel krittavle er det nå hundretall av nye elektroniske datamaskiner.
Utsiktene til at nasjonens lærde blir dominert gjennom statlig ansettelse, prosjektfinansiering, and de alltid tilstedeværende pengenes makt – må betraktes med stort alvor.
Enda, når vi betrakter vitenskapelig forskning og oppdagelse, som vi bør, må vi også være oppmerksom til den like og motsatte faren for at offentlig politikk selv kan bli fanget av en vitenskapelig-teknologisk elite.
Det er oppgaven til statsmanskapet å forme, balansere, og integrere disse og andre krefter, nye og gamle, innenfor prinsippene til vårt demokratiske system – alltid med sikte mot de øverste målene for vårt frie samfunn.
En annen faktor for å opprettholde balanse er tidselementet. Mens vi ser mot samfunnets framtid, vi – deg og meg, og vår styresmakt – må unngå impulsen i å leve bare for i dag, plyndre, for vår egen behagelighet og beklemmelse, morgendagens dyrebare ressurser. Vi kan ikke belåne våre barnebarns materielle eiendeler uten å påføre tap på den politiske og åndelige arven. Vi ønsker at demokratiet skal overleve for alle kommende generasjoner, ikke for å bli en insolvent illusjon i morgen.”
Tok vi advarselen fra presidenten alvorlig?
Se talen her. Tekst som er oversatt begynner rundt 09:00: