Sivilombudet nekter å behandle klage om innsyn i Yr.no

Værstat skrev oktober 2021 om at Yr.no valgte å slette de gamle nettsidene. Med slettingen fjernet man funksjonalitet som skattebetalere har finansiert.

En viktig grunn til Værstat ble etablert var at Yr.no valgte å fjerne langsiktig temperatursstatistikk. Værstat publiserer blant annet tilsvarende månedsstatistikker som man tidligere fant i yr.no sine nettsider.

Innsynsforespørsel og klager

Værstat ønsket å forstå hvorfor Yr.no valgte å slette skattefinansiert funksjonalitet og statistikk, og sendte derfor en henvendelse. Svaret ga lite informasjon, og Værstat valgte derfor å sende innsynforespørsel.

Da Yr.no er et samarbeid mellom NRK og Meteorologisk institutt (MET) så måtte begge statsorganer svare på forespørselen. Begge nektet innsyn med forskjellig begrunnelse. Værstat klaget på avslagene.

NRK nektet innsyn ved å vise til et NRK-unntak i offentlighetsforskriften som kun gjelder interne dokumenter hos NRK. MET hevdet dokumentene var «interne saksforberedende dokumenter». Værstat fikk endelig avslag i Kulturdepartementet for innsynforespørselen til NRK.

Værstat måtte klage inn saksbehandlingstiden til Sivilombudet før avslaget på innsyn i dokumenter hos MET til slutt opphevet mai 2022. Senere ble klagen delvis tatt til følge, og Værstat fikk innsyn i deler av MET sine dokumenter.

Blant annet NRK sine dokumenter, som er aktivert hos MET, ble fortsatt holdt hemmelige. MET endret avslaget for innsyn i disse dokumentene til å vise til Forvaltningsloven §13 (1) nr. 2, og at NRK nå hevder dokumentene er «drifts eller forretningshemmeligheter».

Klage til Sivilombudet

Værstat mener at dersom NRK gis en generell anledning til å anse dokumenter som «drifts- eller forretningshemmeligheter», så innebærer dette en mulighet til omgåelse av begrensningen i NRK-unntaket i offentlighetsforskriften. Da utvides i praksis unntaket til å også gjelde utenfor NRK AS.

Dette lå til grunn for klagen til Sivilombudet, som ble sendt oktober 2022.

6. desember 2022 fikk Værstat en orienterlig fra Sivilombudet. I orienteringen ble det opplyst at flere av dokumentene som ble oversendt til Sivilombudet ble sendt kun i sladdet versjon. Klima- og Miljødepartementet ble anmodet om å sende alle dokumentene i usladdet versjon.

Værstat fikk svar fra Sivilombudet 18. januar 2023. Etter å ha hentet inn dokumentene og vurdert de sammen med klagen, velger Sivilombudet å ikke å prioritere å behandle klagen.

Sivilombudet skriver følgende i svarbrevet:

Ombudet vurderer alle klager som mottas, men avgjør selv hvilke saker som skal undersøkes videre. Flere momenter har betydning ved denne avgjørelsen. Særlig må vi ta hensyn til at ombudet får flere klager enn vi har mulighet til å undersøke videre, og at vi derfor må prioritere hvilke saker vi skal undersøke.

Etter en helhetsvurdering har vi kommet til at vi ikke undersøker saken nærmere her. I vurderingen har vi blant annet lagt vekt på prioriteringshensyn.

Sivilombudet forklarer ikke hvilke andre forhold som er vektlagt i tillegg til prioriteringshensyn.

Det vises videre til en nettside som forklarer hvilke saker Sivilombudet prioriterer. Sivilombudet hevder prioriteringene inkluderer prinippielle saker som har betygning for mange og saker om åpenhet i forvaltningen.

Værstat må derfor anta at Sivilombudet mener at NRK sin generelle mulighet til å omgå NRK-unntaket i offentlighetsforskriften ved å påberope «drifts- eller forretningshemmeligheter», når de samarbeider med statlige virksomheter, ikke er av stor samfunnsmessig eller prinsippiell betygning.

Videre forklarer Sivilombudet:

Vi nevner for ordens skyld at vi er enige i at unntaket i offentlegforskrifta § 1 tredje ledd bokstav i kun gjelder dokumenter «hos» NRK. Dette utelukker imidlertid ikke at opplysninger som angår NRK kan være omfattet av taushetsplikten i forvaltningsloven § 13 første ledd nr 2

Det tok 458 dager fra Værstat sendte første innsynbegjæring til endelig avgjørelse om å ikke behandle klagen om NRK-dokumentene hos MET i Sivilombudet.

Værstat har måttet følge opp saken hele veien for å presse den frem. Dette er vært meget ressurskrevende for en redaksjon med minimale ressurser.

Nytt lederskap og retning for Sivilombudet?

Sivilombudet fikk ny leder i 2020. Da tiltrådte den tidligere (blant annet) advokaten hos regjeringsadvokaten, kommuneadvokaten, justisministeren, og Arbeiderparti-politikeren Hanne Harlem som ny ombud.

Valget av Harlem som skapte reaksjoner i pressen, med skepsis fra Presseforbundet og sterk kritikk fra Dagbladet og Aftenposten. Det var Stortingets presidentskap som tok valget.

Dagbladet skrev på lederplass at de mente vi trenger en folkets ombudsmann uten for sterke bånd til politiske instituasjoner og offentlig forvaltning.

Ifølge Aftenposten så har Harlem en lang historikk med å motsette seg offenliggjøring av dokumenter. Hun har gjentatte ganger kritisert Sivilombudsmannen for å ønske åpenhet og innsyn hvor offentlige myndigheter har ønsket hemmelighold. Harlem har gitt råd, på feilaktig grunnlag, om å politianmelde Rødt-politikeren Bjørnar Moxnes for å ha publisert offentlige opplysninger.

Aftenposten mener Harlem har manglet respekt for Sivilombudsmannen når hun var justisminister, ved å nekte å oversende dokumenter til Sivilombudsmannen for uavhengig juridisk vurdering.

Videre viser Aftenposten til at regjeringen Solberg har lagt frem forslag for å begrense Sivilombudsmannens rett til innsyn i myndighetene.

Dette kan tyde på et ønske fra politisk hold om økt hemmelighold i det offentlige.

Værstat sin vurdering

Værstat er uenig i Sivilombudets prioritering, da saken har stor prinippiell og samfunnsmessig betydning.

Sivilombudet gir signal om økt aksept for hemmelighold gjennom å unnlate å ettergå statens vurderinger i en så prinsippiell sak. Dette mener Værstat begrenser åpenheten i samfunnet fremover.

NRK (og eieren Kulturdepartementet), gis med dette anledning til å benytte forvaltningsloven § 13 første ledd nr 2 til å påberope, på generelt grunnlag, «drifts- eller forretningshemmeligheter» når NRK samarbeider med offentlige virksomheter. Dette vil i praksis kunne føre til en systematisk mulighet å omgå begrensingen i NRK-unntaket i offentlighetsforskriften.

Dersom denne saken reflekterer Sivilombudets fremtidige prioriteringer, vil den norske befolkningen ikke kunne få en uavhengig juritisk vurdering når NRK mener dokumenter utenfor NRK-unntaket er omfattet av taushetsplikten.

Værstat har ikke grunnlag for å konkludere om valget av Hanne Harlem som ny ombud har ført til en endring i prioriteringene til Sivilombudet. Men pressen er vært tydelige på Harlems bakgrunn hvor hun har uttrykt ønske om mindre åpenhet i det offentlige. Hun har ifølge Aftenposten også aktivt motarbeidet Sivilombudsmannen i innsynssaker.

Denne saken kan tyde på at Norge går mot en fremtid med mindre åpenhet fra statlige myndigheter. Dette gir redusert mulighet for pressen å fungere som en fjerde statsmakt.

Det innebærer i praksis en sentralisering av makt.


Støtte Værstat?

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?

  • Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94, eller les om muligheter for regelmessige bidrag.

Illustrasjonsbilde: sivilombudet.no

2 kommentarer

  1. Dette er såpass alvorlig at det bør få bredere dekning enn bare som blogg-innlegg! Både Dagbladet og Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Trønderavisa — i det minste – bør ta dette inn!

    • Ser ikke ut til å være særlig interesse for denne problemstillingen. Det er jo til stor kontrast fra meningsartiklene fra 2019 fra journalister Dagbladet og Aftenposten jeg lenket til.

      Norge ser ut til å ha endret seg veldig mye siden da.

Noe å tilføye eller spørsmål? Kommenter her.