Året 2022 har vært tredje året Værstat har eksistert, og også dette året er vært begivenhetsfullt.

Værstat har publisert ny statistikk – Nedbørstatstistikk og Datosøk.

Men det er ikke bare publisering av statistikk som Værstat fokuserer på. Det publiseres også f.eks. innsiktsartikler, værhistorie og kritiske blikk på andre mediers bruk av værstatistikk.

Dette året har Værstat skrevet en rekke artikler som påviser feil, og i de fleste tilfellene velger mediene å rette sakene (med eller uten opplysning til leserne).

Uten Værstat sin oppfølging ville disse feilene aldri blitt rettet eller satt fokus på.

Værstat mener mediene har forbedringspotensialer når det kommer til etterrettelighet og integritet når de fremfører faktapåstander om været. Rutinene når man gjør korrigeringer er også varierende og ofte mangelfulle.

Takk til alle som har fulgt Værstat gjennom året, alle bidragsytere og alle som har delt og likt innhold!

Vi skal nå ta et lite gjenblikk på årets “kritiske blikk”!

1. NRK Dagsrevyen med feilaktig påstand om Svalbard

I en nyhetssak påsto NRK at målingen på 10,9 grader 27. mai varmeste det var blitt målt siden flyplassen åpnet i 1975.

Dette kunne Værstat dokumentere ikke var tilfellet, og at de mest sannsynlig mente at det var en månedsrekord.

NRK svarte på Værstat sin henvendelse: “Vi ser at vi burde presisert at dette var for mai måned, iom at dette kan misforstås.”

NRK valgte å ikke informere de som hadde mottatt denne feilinformasjonen om feilen. Et ukjent antall av NRKs tittere vil derfor kunne tro at det ble målt en årsrekord på Svalbard i mai i år.

2. NRK korrigerer artikkel om historisk CO2 og temperatur

I en artikkel om en nyhetssak fra den statlige amerikanske organisasjonen NOAA så oversatte NRK 7 Fahrenheit til 7 grader (som ville tolkes som celcius).

Følgende hevdet NRK:

NOAA sier at karbondioksidnivået i luften i mai har nådd et punkt som man ikke har sett siden jorden var 7 grader varmere, for over 4 millioner år siden.

Det er stor forskjell på Fahrenheit og Celcius, og omregnet til grader Celcius tilsvarer 7 Fahrenheit ca. 3,9 grader.

Etter å ha tatt kontakt med NRK så ble feilen raskt rettet, men uten informasjon til lesere. Værstat måtte påpeke at dette manglet før NRK la til følgende korrigering:

I en tidligere versjon av artikkelen sto det at jorda var 7 grader varmere for millioner av år siden. Dette var målt i fahrenheit. I celsius er tallet på 3,8 grader.

3. Bergens Tidende retter artikkel om “kjøligste julidag på 24 år”

Bergens Tidende (BT) rapporterte 26. juli at makstemperaturen ikke var over 11,8 grader den tirsdagen.

Videre så sammenlignet de makstemperaturen med Meteorologisk institutt (MET) sin statistikk. Dette kan man ikke gjøre da MET benytter avvikende temperaturdøgn (20 til 20, sommerstid), mens BT refererte til ordinært døgn (0-23:00).

I MET sin statistikk så ble makstemperaturen registrert til 12,1 grader.

BT la derfor inn følgende rettelse etter Værstat sin henvendelse:

BT retter: Offisielt går værdøgnet fra klokken 19 til 19 (klokken 20 på sommertid). Dette medfører at makstemperaturen for 26. juli vil være 12,1 grader i Meteorologisk institutts offisielle statistikk.

Saken viser at værstatistikk ofte kan være mer komplisert enn man tror ved første øyekast. Bakgrunnen til avvikende temperaturdøgn stammer fra tiden man målte temperaturer manuelt, og man må bruke tilsvarende døgndefinisjon dersom man skal sammenligne epler mot epler.

4. NTB med feilsitat om «supervarme» i Norge

3. august ble det publisert en NTB-melding som fikk omfattende spredning i norske medier.

Her ble det fremmet påstander om at det skulle ha vært “supervarme” i Norge i sommer.

Påstanden oppfattet Værstat som oppsiktvekkende, og den ble ikke underbygget.

Meteorologisk institutt kunne opplyse om at det var NTB-journalisten som trakk frem begrepet “supervarme”:

Jeg hadde en kort sjekk med meteorologen som ble intervjuet. I følge henne så brukte hun ikke ordet «supervarme», det var et ord journalisten trakk frem og hun responderte på.

Værstat tok dette opp med NTB som svarte følgende:

Nå har jeg snakket med journalisten – han hadde notert ordet «supervarme» på sin notatblokk etter samtalen med meteorologen. Vi tok likevel en runde på at det mest presise hadde vært å bruke ordet «varme» i stedet for «supervarme». Er veldig glad for at du gjorde oss oppmerksom på dette, og vi vil nå endre saken i vårt arkiv.

Håper dette gir svar på det du spurte om. Så må vi i fremtiden være enda mer presise i våre saker.

NTB svarte ikke på påstanden fra MET om at det var NTB selv som trakk frem begrepet “supervarme” i intervjuet med MET.

Feilsitatet ble rettet i NTB sin arkiverte sak. Værstat kunne ikke se at noen medieaktører som publiserte meldingen har rettet sine saker.

5. NRK retter sak med feilinformasjon om strømkrisen

NRK publiserte 26. juli en artikkel som skulle forklare hvorfor det er store prisforskjeller mellom Nord- og Sør-Norge.

Det ble i artikkelen påstått at ekstrem tørke hadde bidratt til mindre vann til å produsere strøm:

I tillegg har det vore ekstremt tørt i Sør-Noreg, som betyr lite vatn til å produsere straum. Og mykje nedbør som gir fulle magasin i resten av landet.

Værstat tok en titt på tilsigsstatistikken som viste relativt normalt tilsig til vannmagasinene i Sør-Norge, og tok kontakt med fagpersoner i NVE. Fagpersonene bekreftet at tilsiget ikke var spesielt unormalt, og konkluderte om hovedårsaken til lav magasinfylling:

Hovedårsaken til at magasinfyllingen i de tre sørligste prisområdene ligger såpass lavt, er at magasinene ble tappet ned ganske mye på sommeren og høsten i fjor, som denne figuren viser:

Etter en lengre korrespondanse med NRK, så valgte statskanalen å legge høyere vekt på anekdotiske påstander fra en konserndirektør i Statnett uten relevant faglig bakgrunn enn fagpersoner i NVE.

Hei, eg kjem ikkje til å korrigere artikkelen. Eg forheld meg til det som statnett seier. At lite nedbør over lengre tid har ført til mindre straumproduksjon.

To dager etter Værstat publiserte artikkelen, så valgte NRK likevel å korrigere saken:

I ein tidlegare versjon skreiv vi at det har vore ekstremt tørt i Sør-Noreg. For å tydeleggjere at dette er samanlikna med Midt-Norge er dette presisert i teksten som «i samanlikning svært tørt».

6. NTB med feilinformasjon om havisen i Arktis

18. august sendte NTB en melding om Klima- og miljøminister Espen Bart Eide angående utviklingen i Arktis. Meldingen fikk stor spredning.

NTB ga faktapåstander som et bakteppe for hvorfor klimasaken er en stor sak i årets “Arendalsuke” (min utheving):

Bakteppet er et Europa herjet av tørke og nedbrente avlinger. Et Arktis som smelter vekk raskere enn noen har turt å spå. Og matvareusikkerheten som preger stadig større deler av verden.

Det er blitt gitt en god del dystre spådommer om utviklingen i Arktis, f.eks. Al Gore sine spådommer om isfri sommer i Arktis om 5-7 år – i 2009. Dette inntraff ikke.

Værstat tok kontakt med NTB, som svarte følgende:

Hei,
her er kopi av en sak vi skrev i forrige uke.

NTB-meldingen som journalisten lenket til handlet om en studie som ser på temperaturutviklingen i Arktis, og som hadde valgt 1979 som startpunkt for analysen. Meldingen gikk videre til å diskutere Svalbard.

 Det var ingen opplysninger som underbygger påstanden om utviklingen i isforholdene i Arktis.

NTB sluttet å svare på henvendelser, og saken ble aldri rettet.

7. Facebook med massiv distribusjon av feilaktig temperaturdata

Det dominerende sosiale mediet Facebook begynte en gang høsten 2022 å legge til lenker på utvalgte innlegg. Dette ble gjort uten brukeres samtykke.

Lenkene førte til Facebooks “Klimasenteret” og viste angivelige årsmiddeltemperaturer for “ditt område”.

Værstat mottok henvendelse om at temperaturøkningen for Sogn og Fjordane åpenbart var for høy.

World Resources Institute (WRI) sto bak dataanalysene. Værstat tok kontakt med de, og etter en lengre kvalitetskontroll kunne WRI stadfeste at temperaturverdiene var feilaktige:

Samlet så har begge metodene dårlig resultat for nasjonal og regional skala (…). På nasjonalt nivå så var den opprinnelige metoden noe bedre, men for regionene GR2, GR3, og GR4 som har komplekse kystlinjer [GR3 er Vestlandet og se forklaring her, red.anm.], så var den andre metoden noe bedre. Uansett så tror jeg at det er GHCN CAMS data som bidrar til overestimeringen av oppvarmingen i Sogn og Fjordane og andre regioner, uansett metode.

Værstat tok så kontakt med Facebook, som ikke har besvart noen henvendelser. Facebook fortsatter å distribuere feilaktig informasjon om temperaturutviklingen i Norge.

8. NRK endrer artikkel om Arktis etter henvendelse fra Værstat

25. desember publiserte NRK en artikkel om situsjonen i Arktis, og baserte en del faktapåstander fra en rapport fra det statlige amerikanske organisasjonen NOAA.

En påstand stusset Værstat på: «Havisen blir stadig tynnere»

Værstat kunne dokumentere at havisen ikke er blitt “stadig tynnere” de siste 10 årene.

NRK korrigerte artikkelen 26. desember, og forklarte følgende til Værstat om hva som gikk galt:

Den generelle trenden er jo likevel at det blir mindre havis når man ser på et lengre tidsperspektiv. Beklager hvis dette ikke var pedagogisk nok forklart. Kanskje bør vi ha med noe om det du skriver med stabil tykkelse på isen de siste ti åra, jeg har snakket med en del forskere om dette og det var en av dem som fortalte meg at havisen stadig ble tynnere. Det tok jeg for god fisk. Kanskje det må rettes på!

Først så ble påstanden endret uten noen informasjon i artikkelen. Etter at Værstat påpekte dette, så ble det lagt til en forklaring:

Endring presisert 29.12: Da artikkelen ble publisert 25.12 skrev NRK at «Havisen blir stadig tynnere». Men dette omtales ikke i rapporten. 26.12 rettet derfor NRK teksten til at «Havisen er på samme nivå som i fjor, som er godt under gjennomsnittet». NRK beklager feilen.

Værstat mener det er flere feil i saken, og følger dette opp.