Det tredje året Værstat er vært i drift er over, og det nok et spennende år med ny innsikt i værstatistikk, og kritisk blikk på hvordan værstatistikk blir rapportert i mediene.

I anledningen nyttår tar vi et gjenblikk på de viktigste sakene gjennom 2023!

Jeg er stolt over alt Værstat har fått til gjennom året – og det med minimale ressurser og tid tilgjengelig. Dersom man setter pris på arbeidet Værstat gjør, så kan man bistå økonomisk og å bidra til å utvikle nettsiden videre.

Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94 / kontonummer 9230.23.35003, eller les om muligheter for regelmessige bidrag.

Den sikreste måten å få med deg når Værstat publiserer nye saker i disse sensurtider er å bli med på nyhetsbrevet på Substack (sjekk at mailene ikke havner i spamfilteret!):

1. Sivilombudet nekter å behandle klage om innsyn i NRK

En utløsende årsak til at nettstedet Værstat ble etablert var at NRK og Meteorologisk institutt (MET), gjennom nettsiden Yr.no, valgte å slette skattefinansiert værstatistikk. Det som før var lett tilgjengelig langsiktig værstatistikk, ble ikke lengre tilgjengelig for allmennheten.

Værstat ønsket å komme til bunns i hva som lå bak denne oppsiktsvekkende beslutningen, og ba om innsyn i oktober 2021.

Etter 458 dager mottok Værstat et endelig avslag fra myndighetene på innsyn i NRK sine dokumenter som ble delt med MET. Sivilombudet viste til blant annet prioriteringshensyn, og ville ikke opplyse om hvorfor man valgte å ikke prioritere å behandle en så viktig og prinsipiell sak.

Sivilombudet fikk ny leder i 2020. Da tiltrådte den tidligere (blant annet) advokaten hos regjeringsadvokaten, kommuneadvokaten, justisministeren, og Arbeiderparti-politikeren Hanne Harlem som ny ombud. Utnevnelsen høstet sterk kritikk fra Presseforbundet, Aftenposten og Dagbladet som pekte på Harlem i sitt virke hadde motarbeidet innbyggernes rett til innsyn i offentlige dokumenter.

Denne saken kan tyde på at Norge går mot en fremtid med mindre åpenhet fra statlige myndigheter. Dette gir redusert mulighet for pressen å fungere som en fjerde statsmakt.

Her vises alle sakene som Værstat har skrevet om innsynsaken helt fra oktober 2021:

2. Kringkastingsrådets behandling av klage fra Værstat

I romjulen 2022 så oppdaget Værstat feil i en sak om havisen fra NRK. Saken ble korrigert uten at saken ble merket etter Værstat gjorde NRKs journalist oppmerksom på feilen.

Etter korrigeringen forsøkte Værstat over lengre tid å så svar fra NRK om andre feilaktige påstander. Disse spørsmålene ble ignorert. Værstat klaget inn NRK til Kringkastingsrådet, og klagen ble behandlet 26. januar 2023 (opptak kan ses her).

Værstat reagerte sterkt på behandlingen i Kringkastingsrådet, og dokumenterte en rekke feilaktige påstander som NRK fremmet i behandlingen i rådet. De ytterligere feilene som Værstat har dokumentert står fortsatt urettet i NRK sin sak.

3. Facebook (Meta) gjorde endring i «Klimaservicesenteret» etter påpekning av feil fra Værstat

En av sakene som Værstat er spesielt stolt over, er hvordan Meta (tidligere Facebook) så seg nødt til å gjøre endring i «Klimasenteret» etter press fra Værstat. Det er bortimot umulig å nå frem til Meta, som aldri svarer på henvendelser fra sine «kunder» (deg og meg).

Værstat skrev 13. desember 2022 om hvordan Facebook distribuerte feilaktig informasjon om temperaturutviklingen i norske regioner gjennom «Klimasenteret». Feilene er dokumenterte og aktøren (World Resources Institute) som laget statistikken erkjente at dataen var feilaktig.

Meta svarte ikke på henvendelse om hvorfor de ikke gjorde endringer etter feilene ble avdekket. Værstat brukte tre måneder på å presse frem en korrigering, og måtte henvende meg til en finansierende aktør (den svenske stat) før Meta gjennomførte endringen.

Feilene er ikke rettet, men det informeres nå om at statistikken kan i visse tilfeller vise feilaktig informasjon. Om et meget lite fremskritt, men det er få som kan vise til at de har fått en erkjennelse fra et så mektig og lukket virksomhet som Meta.

4. EUs klimabyrå «Copernicus» erkjenner feilaktige temperaturestimater for Norge

EU sitt klimabyrå «Copernicus» sender jevnlig pressemeldinger som danner grunnlag for nyhetssaker i Norge.

Ifølge nettsiden hevder EU at Copernicus gir «autorative informasjon om historisk, nåværende og fremtidig klima«.

Men Værstat kunne 17. april 2023 dokumentere at EU sin temperaturmodell ERA5 ikke klarer å gjenskape observerte temperaturer flere steder i Norge. For februar 2023 oppga ERA5 et temperaturavvik i Tromsø på 5,3 grader over gjennomsnittet for perioden 1991-2020, mens beregninger basert på målerobservasjoner viser 2,7 grader avvik.

Værstat dokumenterte avvik også for Bergen og Svalbard.

Etter foreløpige undersøkelser erkjente EUs klimabyrå at ERA5-modellen har problemer med å gjenskape observerte temperaturer i det kompliserte geografien i Norge. De hevder problemet er veldig lokalt og ikke påvirker regionale temperaturstatistikker.

Værstat fulgte opp saken og spurte om EU klimabyrå ville advare leserne om de systematiske feilberegningene i ERA5-modellen. EU så ikke behovet for å opplyse om dette. Sitat:

(…) vi ser det ikke nødvendig å publisere en advarsel for temperaturestimatene i Norge. Utfordringen med å produsere nøyaktige lokale luftoverflatetemperaturer langs norskekysten er rimelig godt forstått, og vil delvis bli adressert gjennom pågående arbeid med ERA6, den neste generasjon ERA som er under utvikling.

Man bør derfor utvise skepsis til informasjon fra slike estimeringsmodeller, spesielt når man ikke opplyser om slik usikkerhet.

5. Systematisk feilinformasjon fra norske medieaktører om globale temperaturestimater

Etter de svakhetene i ERA5-modellen som ble dokumentert i saken ovenfor, så har Værstat hatt et ekstra fokus på informasjonen basert på slike modeller som spres i norske medier.

Det er en systematisk feilinformasjon om disse modellene, hvor man omtaler temperaturestimater som «målinger». Etter at Værstat har publisert saker om dette, så fremstår det som at det er en utbredt misforståelse i befolkningen rundt disse estimeringsmodellene.

Det at ERA5-modellen sliter med å modellere observasjonsdata i Norge understreker svakhetene rundt slike modeller. Det er derfor kategorisk feil å omtale modellverdier som målte temperaturdata.

Gjennom 2023 har Værstat skrevet syv saker som har ført til korrigeringer i norske medier – Faktisk.no, NTB og VG har korrigert saker som har gitt feilaktig informasjon om slike estimeringsmodeller.

I tillegg opplyste spredte NRK tilsvarende feilaktige opplysninger i saker om rekordhøye estimerte globale tempereturer i sommer, hvor statskanalen omtalte uoffisielle estimater som «målinger» i nettsak og Dagsrevyen. Henvendelser fra Værstat ble ikke besvart. Værstat klaget saken inn for Kringkastingsrådet, som ignorerte saken. Det ble derfor ikke skrevet noen sak, da NRK nektet å svare på spørsmål. Les korrespondanse her.

6. Bli med på innsiden av Faktisk.no!

I forbindelse med korrigeringene som Faktisk.no gjorde etter henvendelser fra Værstat om globale temperaturestimater, så undersøkte Værstat sakene nærmere.

Faktisk.no opplyste i faktasjekk-sakene at sakene hadde gjennomgått en frivillig forhåndskontroll før publisering. Det fremstår som oppsiktvekkende at et medieorgan frivillig lar saken gjennomgå en slags sensur før publisering.

Følgende opplysning ble gitt i faktasjekkene (mine uthevinger):

For å sikre at tunge vitenskapsartikler ikke er misforstått har denne faktasjekken blitt gjennomlest av forskere ved Bjerknessenteret, rett før publisering. Senteret har ikke hatt noen redaksjonell innvirkning på faktasjekken eller på noen som helst måte deltatt i utformingen av disse.

Det fremsto desto mer oppsiktvekkende at faktasjekkene inneholdt elementære feilopplysninger om globale temperaturestimater selv etter en gjennomlesning fra forskere ved Bjerknessenteret.

Værstat ba derfor om innsyn i kommunikasjonen mellom Bjerknessenteret (underlagt offentlighetsloven) og Faktisk.no.

Værstat kunne dokumentere at opplysningene som ble gitt om forhåndskontrollen var feilaktig. Gjennomlesning ble ikke alltid gjort «rett før publisering» og forskere ved senteret hadde deltatt i utformingen av en sak.

Saken gir et unikt innblikk i hvordan Faktisk.no-redaksjonen jobber, og hvordan de ga feilaktige opplysninger om arbeidet sitt.

7. Trøbbel i paradis? Feilaktig informasjon om øystater

I forbindelse med det politiske klimatoppmøtet i Dubai (COP28), så var det en rekke saker i norske medier som ga et dramatisk bilde av situasjonen for øystater.

Tabloidavisen VG publiserte en følelsesladd reportasje hvor en aktivist og en politiker fra øystaten Tuvalu. Aktivisten hevdet klimatoppmøtet var øystatens «siste håp«, og oveskriften til saken lydet «våre liv avhenger av det«.

Problemet er bare at forskning har vist at landmassen til øygruppen er økt de siste tiårene.

Etter henvendelse fra Værstat, så la VG inn en ekstra paragraf i saken som omtalte forskningen og det ble skrevet en omfattende presisering etter saken.

Senere så publiserte NRK en tilsvarende sak, hvor en klimaaktivist fra øystaten Vantalu ble gitt fremtredende plass. Aktivisten hevder følgende: «Fiskene dør, korallene blekes, landet vil forsvinne og folk vil dø.».

NRK følger opp og fremmer følgende faktapåstand uten oppgitt kilde: «Mange av øyene er svært lavtliggende og er i fare for oversvømmelse når havet stiger på grunn av klimaendringene.»

Værstat viste til enda en forskningsrapport, denne har sett spesifikt på stillehavsøyer og gjør følgende konklusjon:

«En reanalyse av tilgjengelig data, som dekker 30 atoller i Stillehavet og det indiske hav og som inkluderer 709 øyer, viser at ingen atoller har mistet landområder og at 88,6% av øyene var enten stabile eller økte størrelsen, mens kun 11,4% minket i størrelse. Atolløyer berørt av en hurtig havsnivåøkning viste ikke en spesiell adferd sammenlignet med øyer på andre atoller.«

Værstat sendte henvendelse til NRK, som i skrivende stund fortsatt ikke er besvart. NRK har valgt å ignorere spørsmålene.

---

Støtte Værstat?

Liker du innholdet i denne artikkelen, og vil lese mer om værstatistikk?

• Følg Værstat på Facebook, Twitter, Substack, eller meld deg på nyhetsbrev ved å skrive inn epostadresse nedenfor!

• Ønsker du å støtte Værstat økonomisk og bidra til flere slike artikler? Gi donasjoner på Vippsnr. 64 75 94, eller les om muligheter for regelmessige bidrag.

Illustrasjonsbilde: 98991097 | New Year © PaskoMaksim | Dreamstime.com